All creatures great and small

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Ove Ullkvam er 30 år og bur i ei lita bygd på Vestlandet, ei bygd han har bestemt seg for at han aldri skal flytte frå. Ove er likevel lei av livet som postmann ved fjorden, men får ikkje gjort noko med det. Han støttar seg til kameraten Ragnar, som er uvanleg oppteken av visesongaren Olav Stedje. Med god hjelp frå Ragnar og ei jente prøver han å finne ein veg ut av tiltaksløysa.

1990-talet var tiåret Noreg fekk ny konge og lady Diana døydde. I Gjesdal kommune overtar to jenter kvar sin gard. Dei to odelsjentene har heilt ulike idéar om gardsdrift. Den eine av dei utviklar nye sauesortar og sprengjer grenser, medan den andre synest at notidas landbruk har blitt for moderne. Ho lanserer tanken om antidrift, som skal vise seg å få alvorlege konsekvensar ikkje berre for ho, men for heile Jæren. Omtalen er utarbeidd av BS.

Du er bonde

Ei bygd, eit hus, ein mann og ein draum. Kva for nye sjansar kan opna seg om ein lukkar alle dører, bortsett frå ei? Siri Helle hadde lenge drøymt om eigne poteter og grønsaker, tuntre og dyr, men kjøpekontrakt, bustadlån og same utsikt kvar dag skremde henne. Som vaksen har ho flytta over tretti gonger. Ein dag tek Siri Helle det store steget og flyttar heim til Holmedal i Sunnfjord. Saman med sambuaren og snikkaren Asle kjøper ho eit hus, eit uthus og nesten to mål jord i eit klyngetun. Her vil dei bu for alltid. Men klarar ho å finne ro? Siri Helle gjev seg sjølv eitt år. Eitt år på å finne ut om ho passar til dette livet, om ho kan seia seg nøgd med å ha flytta attende til heimbygda. Ho snikrar, dyrkar, jaktar, fiskar og skaffar seg to- og firbeinte venner. Og kjenslene spenner frå mørk fortviling til glimt av ekstatisk lukke. Dette er ei forteljing om ein heim og om arbeidsglede, men er også ei kjærleikshistorie. Det handlar om å vera to om det store prosjektet. Kva nye sjansar opnar seg når ein lukkar alle dører bortsett frå ei? Bli med til Trollefossvegen 23.

Tilbake til heimbygda

Trollefossvegen 23

Ein gong for alle: Kva er best, by eller land? Så lenge Are Kalvø har levd, har det blitt krangla om by og land. Andre kranglar blir vi ferdige med. Ikkje denne. Tida er inne for å legge denne konflikten bak oss og heller bruke kreftene våre på å løyse dei store problema i verden. Are Kalvø ofrar seg for saka. Han skal bu ein månad i Norges minste kommune og ein månad i Europas største by. Så skal han samanlikne, og så slå fast ein gong for alle: Kva er best? By eller land? Viss ikkje det funkar, vil han prøve å bygge bru.

Berre bønder lengtar heim

Broren min bruker hendene og jeg lytter med øynene, og når jeg ikke vil høre på han lukker jeg dem. Med lukkede øyne forsvinner han. Det irriterer han når jeg gjør det, når jeg stenger han ute på den måten. Jeg kan høre at han reiser seg opp og går, smeller med døren. Det er han klar over. Når man faller i vannet og blir desorientert, skal man lukke øynene for å se hvilken retning kroppen stiger? Verden for han vil alltid være overflater og bevegelser. Når han snakker om oss, gjør han tegnene for det navnene våre betyr. Vi blir beslektet på en måte som er nærmere han, vi blir knyttet sammen til symboler, to illustrerende bilder. En kvinne flytter hjem igjen til sine foreldre, og hennes eldre bror. Det er vinter og kaldt, tiden beveger seg hensynsløst, hun ser på gamle bilder, sorterer dem, prøver å skape en rekkefølge. Dykkerklokken er en lyrisk og årvåken roman om hvordan man formes av familien, landskapet og årstidene.

Dykkerklokken

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

Hans Junior er bonde på en liten gård som han driver med sin far. Melkebilen kommer. Gresset vokser og fôret høstes. Vintrer går over i vår. Men da faren dør, blir Junior brått stående alene om ansvaret. En mann alene i huset og dyr å ta vare på i fjøset. En dag kjører Sylvi opp på tunet. Hun er inspektør fra Mattilsynet. Noen har sendt et anonymt varsel, og Sylvi er kommet for å gjennomføre inspeksjon i fjøset. Hun får kaffe med i koppen når hun skal kjøre videre, og Hans Junior inviterer henne til å komme tilbake. Årstidene er i endring. Kyrene tråkker plutselig opp nye stier, sitkagraner sprer seg i den tørre jorda og dyr fødes og dyr dør.

Den nye årstiden

Etter ei rekkje hektiske år i Oslo reiser Agnes Ravatn med mann og baby frå Frogner til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Planen er å få ei roleg permisjonstid, i eit nedslite småbruk utan internett. Omkransa av skog, fjell og sauer snirklar dagane seg sakte av garde for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen, ven og forfattarkollega Einar Økland. Resultatet er denne boka, ei samling stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda. Det handlar om det enkle livet, skriving, lykke og jakta på det perfekte knekkebrødet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Verda er ein skandale

Lignende bøker: