I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Images of log driving on the Glomma

The river is elsewhere

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Fire år gammel plasseres Andreas Egger på gården til en storbonde i en liten østerriksk alpelandsby. Der kjemper han seg gjennom en karrig barndom og halter seg videre inn i voksenlivet. Gjennom tiår etter tiår følger leseren den hardtarbeidende Andreas gjennom krig, nød og uår, men også i gode tider. Ettersom årene går utvikles den lille landsbyen stadig og moderniteten gjør sitt inntog. Andreas blir med på å bygge en av de første gondolbanene i Alpene. Med den kommer det ikke bare strøm til den vesle landsbyen, men også Marie, som han forelsker seg i. «Et helt liv» er en stillfaren fortelling om en vanlig mann, om de store og små øyeblikkene som gjør oss til dem vi er, om å se det spesielle i det ordinære. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et helt liv

Lena Andersson gjorde panskandinavisk suksess med de to bøkene om Esther Nilsson og hennes håpløse kjærlighetsprosjekter. «Sveas sønn» er en annen type roman – en slektssaga som strekker seg over tre generasjoner, fra det svenske folkehjemmets begynnelse, til utbygget velferdsstat og overgangen til serviceøkonomien. I sentrum for handlingen står Ragnar, født i 1932 og en ekte arbeider. Vi følger ham fra barndom til alderdom, fra en tid der han nærmest kan sies å inkarnere arbeidersjela som en traust, hardtarbeidende og pålitelig fyr, til eldre dager der han betakker seg støyen og glamouren på kaffebarene som plutselig dukker opp på hvert hjørne. Hva skjer med Ragnar, når samtiden gjør han til en historisk etterlevning? Og hva har skjedd med Sverige i hans livstid? Lena Anderssons skriver frem et bilde av et livsløp, men også historien om det moderne Sveriges fremvekst. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sveas sønn

I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte Jose Henrique Bortulucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land. Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallelige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget fram mellom seg og faren. Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Ocean Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Det som er mitt

“En kvinne" beskriver moren til Annie Ernaux, som også kom fra fattige kår. Forfatteren forsøker å skrive frem og fange den kvinnen moren en gang var, før hun fikk Alzheimers. Franske Annie Ernaux debuterte med romanen Les Armoires vides i 1974, og har siden gjort seg bemerket med sin presise og stilsikre penn. Hun vant i 2017 Marguerite Yourcenar-prisen for sitt virke som skribent og forfatter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Une femme

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

«Togdrømmer» forteller historien om Robert Grainier, en jernbanearbeider i Amerikas vest på begynnelsen av 1900-tallet. Etter at kona og barnet hans dør i en stor skogbrann, sliter Grainier med å forstå denne fremmede, nye verden. Etter hvert som hans historie fortelles blir vi vitne til både hans personlige tap og de dramatiske endringene som forandrer Amerika i løpet av Grainiers levetid. Romanen spenner nesten over et århundre - den begynner med nybyggernes USA og ender med Elvis Presleys USA. Den handler om den amerikanske drømmen, og den handler om det amerikanske marerittet - som er prisen som ble betalt for å leve i sivilisasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Togdrømmer

Lignende bøker: