En gruppe astronauter på den internasjonale romstasjonen samler inn meteorologiske data, gjennomfører vitenskapelige eksperimenter og tester menneskekroppens begrensninger. Men først og fremst observerer de. Sammen ser de på sin tause, blå planet, kretser rundt den seksten ganger, virvler forbi kontinenter og glir gjennom årstider, studerer isbreer og ørkener, fjellenes topper og havenes dønninger. De er vitne til uendelig, enestående skjønnhet i løpet av en eneste dag. Men selv om de er skilt fra jordkloden, trekker den dem fortsatt til seg. Nyheten om en mors død når dem, og med det kommer tanker om å vende hjem igjen. De ser en tyfon samle seg over en øy og mennesker de er glade i, og blir lamslått av hvor mektig virvelstormen er og redde for hvor ødeleggende den vil være. Menneskelivets skjørhet fyller samtalene deres - frykten, drømmene. Enda så langt unna jordkloden de er, har de aldri følt seg mer som en del av den, eller ønsket sterkere å beskytte den. De begynner å spørre seg: Hva er livet uten jordkloden? Hva er jordkloden uten menneskene?

Jordbane

Oransjeriet er et tett sci-fi-drama om en relasjon mellom menneske og maskin, om ujevne maktforhold og en ukjent verden. Nesle blir bråvekket etter femten års dvale på romskipet Oransjeriet. Hun vil ikke tåle en ny nedfrysning og får derfor ikke være med skipet tilbake til hjemplaneten. Nesle skal sendes som eneste menneske for å utforske en planet man håper er beboelig. Hun forsøker å trekke seg, men må reise. Som en støtte får Nesle emboten Poppel, som visstnok kan gjøre alt et menneske gjør - være samarbeidspartner, venn, tjener, sjelesørger, elsker. Nesle og emboten utvikler en selsom relasjon. Er emboten en slags slave? Kan de være likeverdige? Er emboten programmert til evig lojalitet, eller bærer den også noe annet i seg?

Oransjeriet

Etter farens død bryter Kerstin opp og reiser til et lite sted ved kysten nordvest i Frankrike. Men på pensjonatet, med sine hemmelige dører og sine fåmælte, skyggeaktige skikkelser, utsettes hun for forstyrrelser og skremmende trusler. Hun befinner seg i et drømmeaktig landskap med forrevne klipper, vintermørke brenninger og dype grotter. Og da en ung gutt blir funnet død ute ved kalksteinsbruddet, blir hun trukket inn i en rekke gåtefulle hendelser som utspiller seg på det ødslige stedet.

Tragedie under drivende skyer

Ute på en kort reise opplever Tara Selter plutselig at tiden er gått i stykker. Hun står fast i attende november og dagen gjentar seg om og om igjen. Hun reiser hjem til ektemannen Thomas, som ikke er fanget i tiden som henne. Hver morgen må hun forklare ham om sin virkelighet med vissheten om at neste dag vil forløpe på samme måte. Mens de prøver å tilpasse seg den regnfulle novemberdagen, begynner de å forstå konsekvensene av tidens stillstand. Om utregning av romfang 1 er en stor litterær begivenhet. Solvej Balle har brukt trettifem år på dette prosjektet som skal bestå av sju bøker. De tre første bøkene er nominert til Nordisk råds litteraturpris og har fått en fabelaktig mottakelse i hjemlandet Danmark.

Om utregning av romfang. I

Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

Klarar vi å ta vare på menneskeverdet i eit samfunn der alt handlar om effektivisering og vekst? "Dei tilsette" er ein dystopisk roman om framtida vår på jorda. Handlinga går føre seg på eit skip. Mannskapet, som består av både menneske og skapningar som liknar på menneske, får ulike gjenstandar frå planeten Nyoppdaginga. Dei tilsette blir tett knytt til desse tinga, utan at dei heilt forstår kvifor. Er det fordi gjenstandane minner om livet på jorda? Skjønner dei ikkje at tinga ikkje er menneskelege? Romanen handlar om bioteknologi, kunstig intelligens, klimautfordringar, arbeidsvilkår og kva det vil si å vere menneske. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dei tilsette

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt.

Om utregning av romfang. IV

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Neste
Bok

Solaris

Lignende bøker: