"Om bare" handler om småbarnsmoren og dramatikeren Ida Heier som møter sitt livs kjærlighet. Hun har lenge visst at noe kom til å skje, for man kan merke sin evne til å elske før man møter sin elskede. Hennes lidenskap rammer den ti år eldre professoren Arnold Busk, også han gift og med barn. I et par år er hun ulykkelig lengtende før han blir skilt. Det er begynnelsen på et overstadig turbulent og grenseløst kjærlighetsforhold, en besettelse som nærmer seg galskap. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om bare

Lone og Paul møtes på en fest. Det blir starten på en lek. De gir hverandre kallenavn Olga og Pjotr. Forholdet er fritt og åpent og uten forpliktelser. Men hva når Lone vil ha mer? Hvor langt er hun villig til å gå når livet blir et begjær som kanskje ikke finnes. Hvor går grensen mellom lek, forestillinger og virkelighet og når blir håpet en besettelse? Er man så skjødesløs og usårlig som man gir seg ut for? Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg kaller deg Pjotr

En velstående familie befinner seg midt i et arveoppgjør. Det står om to sommerhytter, som foreldrene ønsker å selge for en lav pris til to av sine døtre. Men det finnes to barn til, en bror og en søster som delvis har brutt med familien. Nå melder de seg likevel på arveoppgjøret. Under diskusjonene om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme følelser i sving. Den handler om familiehistorien. Hva er årsaken til at familien har blitt splittet? Omtalen er utarbeidet av BS.

Arv og miljø

Det nærmer seg termin for Johanne, men traumet fra hennes forrige fødsel har for alvor tatt bolig i kroppen hennes. Datteren Sigrid ble forløst på dramatisk vis med keisersnitt, noe som førte til at mor og datter ble holdt adskilt på sykehuset de første avgjørende timene. Et arr på låret til Sigrid vitner om en skalpell som kom for nært under keisersnittet. På et symbolsk plan markerer arret det Johanne er overbevist om: At adskillelsen har ødelagt for datterens tilknytning til henne og blitt en varig relasjonell skade. Denne gangen, med den nye babyen, må alt gå bra. Johanne holder pusten i en ventetid som preges av lite informasjon, en oppblomstring av traumet, samt en tilspisset situasjon hjemme. Mannen Amund sitter med nesa i mobiltelefonen og fordyper seg, dag for dag, i de foruroligende tallene på antall korona-smittede og døde. Han er passiv, synker inn i seg selv, og den lille familien går oppå hverandre i huset som plutselig er blitt altfor trangt.

Kjøtt og blod

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

"Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene" er en lyrisk roman om tre generasjoner kvinner. De har bodd under samme tak, hatt nære bånd, og barndommen har vært fri. Nå er moren død, og datteren er knust. Hun arbeider i hagen, stikker spaden i jorda, men hukommelsen er ikke slik den var. Og på dataskjermen lyser en digital hage opp planter som egentlig ikke kan krysses. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten. Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det er hemmeligheter i familiens hus.

Gjentakelsen

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn - temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Skammen

Silje Marie er gift med Helene. Sammen har de sønnene Olav og Henry. Da Helene og barna reiser på ferie, blir Silje Marie igjen i familiens hus, et hjem som skal pakkes midlertidig ned og klargjøres for oppussing. Her er det som om hun ikke bare er blitt alene med ansvaret for huset og tingene, men også med uroen over de valgene hun og Helene har truffet og hvilken retning livet deres skal ta, og med den forbudte tanken om at hun opplever ulik tilknytning til sine to barn, der hun har født det ene, men ikke det andre. Og aller mest alene er hun med følelsen av at hun lever et dobbeltliv, det hun har løyet om og holder skjult for Helene: at det finnes en annen mor, som hun omgås, med en sønn som ligner Henry. «Den andre moren» er en akutt og modig beretning om en mors krise, en roman som på en klok og utfordrende måte går inn i samfunnsspørsmål rundt foreldreskap, biologi og skeive liv.

Den andre moren

Etter mer enn ti år har forholdet mellom Thale og Magnus blitt litt slitt i kantene. Han ønsker at de skal få et felles barn, men Thale stritter imot. Hun har en 16 år gammel sønn fra før, og under en hyttetur får de telefon om at han har falt om på trening. Tilstanden hans blir stadig mer kritisk, og bilturen hjem blir et kappløp med tiden. I den kaotiske situasjonen viser det seg at Thale og Magnus har mye å snakke om. Parallelt med bilturen mot Ullevål sykehus følger leseren deres historie bakover i tid, helt til første gang de møttes. Romanen tar opp temaer som hva det vil si å være foreldre, om det er en menneskerett å få barn og hvor godt vi egentlig kjenner våre nærmeste. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

På vei hjem

Lignende bøker: