«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

En måtte nok ha vært der

Ronja bor på Tøyen med faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul, og faren deres har mistet enda en jobb. Da må Melissa ut og lempe juletrær på juletreutsalget, Ronja må selge julenek og kranser, og faren må dra på puben Stargate. For dem blir julen en tid med våte votter, provisjonslønn og øl, men også en tid med tre vise menn, en stjerne og en skog. Ingvild H. Rishøi debuterte i 2007 med novellesamlingen “La stå”. Hun har blitt tildelt Bokbloggerprisen, Kritikerprisen og Brageprisen for “Vinternoveller” (2014). Omtalen er utarbeidet av BS.

En julefortelling

Stargate

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med svart humor og så sterk empati med personene sine. Thomas Korsgaard er født i 1995, han har utgitt én novellesamling, som han mottok EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Hvis det skulle komme et menneske

Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre - og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut "Alle utlendinger har lukka gardiner" som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.

Emily forever

Hugh «Shuggie» Bain er en elskverdig ung gutt som gjør sitt beste for å leve et normalt liv i Thatcher-æraens Glasgow. Shuggie bor i en kommunal bolig med moren og søsknene sine. Moren Agnes er Shuggies helt og store glede, men hun er på vei ned en farlig sti. Hun drømmer om et hus med en egen dør mens hun blar gjennom kataloger og bestiller hva som helst som kan lyse opp den grå hverdagen, og mye av trygdepengene, det eneste de har å leve av, går med til øl som hun gjemmer i håndvesker og tekopper. Hun bevarer stoltheten ved å ta vare på utseendet sitt, og sminken og de perlehvite falske tennene gir et inntrykk av en glamorøs og elegant dame. Men bak fasaden er alt på vei nedover. Shuggie gjør sitt beste for å passe inn, men alle har bestemt seg for at en gutt som ham bare er trøbbel. Agnes støtter ham så godt hun kan, men hun er i ferd med å ødelegge alle rundt seg, inkludert sin elskede Shuggie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Shuggie Bain

Alenemoren Elinor Nor kjemper en bitter kamp hver eneste dag: for å få endene til å møtes, for å være en god mor i et nabolag der alle har alt de trenger. For å holde på et snev av integritet i møte med NAV, husverter og naboer. Elinor befinner seg i et av fattigdomsspiralens paradokser: stoltheten hun jobber så hardt for å beholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp. «Endelig skal vi le» skildrer, med mørk humor, et samfunnslag som sjelden omtales i litteraturen. Dette er Birgit Alms debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endelig skal vi le

Da pandemien rammer blir foreldrene til 18 år gamle Niri oppsagt som tjenere hos en velstående forretningsmann. Plutselig står familien på randen av fattigdom og sult. Niri klarer ikke å se på at familien langsomt går til grunne, og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Han sniker seg forbi sikkerhetsvakter og inn i villaen der foreldrene arbeidet. Der blir han oppdaget av barndomsvenninnen Mary. I stedet for å anmelde ham, bestemmer hun seg for å hjelpe. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hele verdens tårer

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

De tidligste minnene mine er fra tida før jeg forsto at det var forskjell på meg og mange av vennene mine. Allerede da vi tok på oss regntøyet og støvlene for å leke ute i barnehagen, var stiene våre til dels tråkka opp. Jeg visste ikke at jeg tilhørte statistikken over barnefattigdom i Norge, og at vennene mine ikke gjorde det. At vi kom til å møte voksenlivet med ulike forutsetninger for å leve et godt liv. Oss mot verden er Kaisa Hansen-Suckows rå, selvbiografiske beretning om å være fattig i dagens Norge.

Neste
Bok

Oss mot verden

Lignende bøker: