Ein eg-person som ikkje likar å planlegge bur i eit hus som ho snart må flytte ut frå, og jobbar i ein jobb i byråkratiet som ho har tenkt å slutte i, i ein by som ho ikkje har vokst opp i. Enn så lenge går ho på jobb, går rundt i byen, handlar på Kiwi, ser ut på hagen, snakkar med sin gamle ven, legen Peter, og lar seg distrahere av det som ellers skulle dukke opp.

Heime aleine

Mannen til fortelleren i denne boken har fått jobb som lærer ved en folkehøgskole på Vest-Jylland, og hun følger med. Hun vil gjerne bli en del av lokalsamfunnet, men synes det er vanskelig å forstå den lokale sjargongen med korte setninger og lange pauser. Hun kommer ofte skjevt ut i sosiale sammenhenger, og forstår seg heller ikke på elevene. «Meter i sekundet» er en fortelling om folkehøgskoleliv, samtalekollaps, foreldreskap, et uendelig antall kjøretimer og kloke svar på leserbrev i lokalavisen. Den danske forfatteren Stine Pilgaard (f. 1984) debuterte med romanen «Min mor sier» og fulgte opp med «Leilighetssanger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Meter i sekundet

«Kjevl bort magen!» «Er mennene for mandige til å kunne hjelpe til i huset?» «Hva betyr kontordamens utseende for chefen?» ... og andre nyttige og mindre nyttige tips fra 1938. I Jenny Jordahls tegneserie møtes fortid og nåtid. Med mye humor dykker vi ned i et av Norges mest populære kvinneblader: Gyldendals Alle kvinners blad. Jordahl harselerer med leserinnlegg, skjønnhetstips, oppskrifter, portretter og intervjuer fra en tid hvor det ble stilt ganske andre krav til kvinner. Med sin karakteristiske strek gir Jordahl oss dagens blikk på velmente råd fra mellomkrigstiden. Det er lett å trekke på smilebåndet av problemstillinger og kjønnsroller som virker utdaterte i dag. Men er det ikke likevel noe som føles kjent?

Det beste fra Alle kvinner's 1938

Er jeg snerpet?

All creatures great and small

Home cooking

En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres forteller kundene sine livshistorier. Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv – observert fra deres føtter.

En fotpleiers fortellinger

Marzahn, mon amour

Elskede grøftekant er en diktsamling om kommunen. Med en særegen varme og humanisme skriver Gro Dahle fram mennesker, dyr og landskap, samtidig som hun viser svikt og mangler, feilslått politikk, både velment og kalkulerende. Og håp! Et sted må grensen gå, sier kommunen. For et sted må kommunen begynne. Begrepet «kommune» var før et ganske tørt ord, men med sammenslåingen i 2020 ble det ladet med følelser, engasjement, nytt innhold. I denne diktsamlingen møter vi fastlegen, rektoren, vaktmesteren, frisøren, grevlingen, lønnetreet, ordføreren, kommunens bygninger, veier og rør - og kommunens døde.

Kommunedikt

Elskede grøftekant

Marie Olaussen ga seg selv ett år på å rydde opp i privatøkonomien. Resultatet ble denne boken, som viser hvordan man kan endre dårlige vaner, og lære seg å prioritere god pengebruk. Boken inneholder enkle begreper, og økonomiske verktøy blir forklart uten fremmedord. Målet er å inspirere lesere som synes økonomi er vanskelig til å spare til personlige prosjekter som gir dem glede. Marie Olaussen er samfunnsredaktør i Tønsbergs Blad, og driver den populære instagramkontoen “Hvordan bli rik". Dette er hennes første bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Få orden på økonomien din, ro i sjela og råd til livet du drømmer om

Hvordan bli rik på et år

I Kaplevej 97 bodde «vimsene», de tre pensjonerte søstrene Lilian, Sonja og Rita. Lilian var den eneste som hadde barn og barnebarn, et av dem var oppkalt etter henne og var ofte på besøk. I Kaplevej 97 beveger Lilian Munk Rösing seg gjennom mormoren og grandtantenes gamle murhus. Rom etter rom blir vekket til live gjennom minner og assosiasjoner. I stuen satt hun i rokokkosofaen sammen med Rita og strikket, i spisestuen laget hun påskepynt, her serverte Sonja smørbrød med garnityr. På mormors overmøblerte soverom var det rotete og trygt, på kjøkkenet fikk hun kakao varmet i en sjokoladefarget kjele.

Et essay

Kaplevej 97

Ditt nye oppmuntringsleksikon! Lyden av smuler i støvsugerslangen. Vepser som finner veien ut selv. Otrivin. Å klø seg på sokkemerkene. Folk som går raskt over gangfeltet. Feiebilen. Å se bursdagen sin øverst på melkekartongen. Å få gitt mat til den forsiktige anden. Fremmede som venter på grønn mann bare fordi et barn gjør det. Hverdagen er full av ting å bli glad av, det gjelder bare å legge merke til dem. Bjarte Arneson har tatt på seg jobben som spotlightoperatør for tilværelsens små begeistringer, slik at de blir enklere å finne for alle oss andre.

Neste
Bok

Kilder til begeistring

Lignende bøker: