Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Julen er en tid for mirakler og hygge, sju slag og glitrende lys. Men det er også en tid for agg og krangler, fødsler og tårer, glede og skuffelser. I denne lyrikksamlingen møter vi familier rundt julemiddagen, Maria som skal føde og ikke skjønner hvordan hun ble gravid, det høystemte og det hverdagslige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Gave

En ung forfatter reiser til Hellas for å holde skrivekurs. Underveis møter hun en rekke mennesker som åpner seg for henne og forteller sine historier: forfatteren som beskriver angst og smerte, den aldrende mannen som beretter om båter og havarerte ekteskap og studentene som snakker om ambisjoner og kjærlighet. De har alle noe de angrer på, og noe de lengter etter. Historiene deres danner gradvis et lappeteppe som også danner et portrett av fortelleren selv. Dette er den første av i alt tre frittstående bøker. Omtalen er utarbeidet av BS.

Omriss

Ung mann vil ut er ein memoarroman som går tett på eit ungt sinn og ein tidsepoke. På seinsommaren i 1963 flytter den fjorten år gamle Edvard til Molde. Han skal gå på realskulen, som det heitte da, i byen - ein småby, riktignok, men så mykje større enn bygda han flytter frå. Han er ung, og han vil ut. Meir enn seksti år seinare skriv den aldrande Edvard han fram: den unge mannens bitre nederlag, store fryd, gnagande tvil og grenselause ambisjonar.

Ung mann vil ut

Henning er alene. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere, og han har vært gift, men nå er han ferdig med kvinner. Han har mistet kontakten med den voksne datteren sin, og en dag møter han henne på gata. Når han bestemmer seg for å redde henne fra hvem hun har blitt, blir han kastet inn i en granskning av hvem han har vært gjennom livet sitt, som mann, sammen med kvinner. Dette er en historie om en mann som ikke gir opp håpet, om ømhet og raseri, forventninger og skuffelser, og om en umulig forelskelse som ender opp med å bli redningen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bli snill igjen

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

Romanen handler blant annet om forfatteren Karl Ove Knausgårds kamp for å mestre livet, seg selv og egne ambisjoner. Et av bokens viktigste omdreiningspunkt er farens død, et annet er hovedpersonenes debut som forfatter. Ifølge forlaget er det en dypt personlig roman, som både er selvutprøvende og kontroversiell.

Min kamp. Andre bok

Andre del av Deborah Levys prisvinnende selvbiografiske verk. Levy er nå i 50-årene. Hun og mannen har gått fra hverandre, døtrene er på vei ut i verden og moren er døende. Selv leter hun desperat etter et sted å skrive og finner det til slutt – i et redskapsskur under et epletre i en venns hage. I presis og suggestiv prosa gjenskaper Levy seg selv fra fragmentene av det gamle livet, mens hun reflekterer over hva det vil si å være fri – som kunstner, som kvinne, som mor og som datter? Og hva er prisen for denne friheten? Med uanstrengt eleganse beveger Levy seg mellom fortid og nåtid, mellom små hverdagssituasjoner og skarpe observasjoner, og resultatet er et glitrende og gjennomtenkt portrett av livet som kvinne, mor og forfatter.

Livets omkostninger

Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet - måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn. Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.

Den revolusjonære våren : roman

Femten år

Kva gjer ein når ein ikkje finn plassen sin nokon stad, ikkje eingong i sin eigen kropp? Ida leiter hos den nye naboen, som er bilethoggar, ho leiter i verkstaden hennar, i huset hennar i Italia. Ho leiter i det framande språket, i smakane og luktene, i vinen som ho blandar ut med vatn. Og ho leiter i ei marmorblokk, søkjer etter ei kvinneform i den harde steinen. Idas italienske reise skal setja djupe spor i den unge jenta. Ida i Italia er eit portrett av kunstnaren som ung kvinne, ein klassisk danningsroman i ei stram og moderne form. Ingrid Z. Aanestad skriv med autoritet og opne sansar om den livreddande krafta som kan finnast i kunst og venleik - og om å akseptera det uferdige.

Neste
Bok

Ida i Italia

Lignende bøker: