Dette er tredje bind i trilogien "Bestialitetens historie", av mange regnet som Jens Bjørneboes hovedverk. Denne tredje boken handler om kolonialismen, og jeg-personen befinner seg nå i en vestafrikansk by. Han er preget av forfall og later til å ha problemer med å bære innsikten han har oppnådd.

Stillheten

Boken utkom første gang i 1969, og den er annen del i "Bestialitetens historie". Rettstjeneren fra Heidelberg har blitt vaktmester og altmuligmann, sjefsideolog og skriftefar på sinnsykehuset La Podrière i Frankrike, og han fører protokoll over ondskapen som har fulgt menneskene gjennom historien. Forfatteren lar sitt alter ego skimte en mulig forsoning med sin skjebne, men protokollen må føres. "Hva er det som gir menneskene slik styrke? Større enn det ondes problem, er det godes problem."

Kruttårnet

I 1793 er Sverige på konkursens rand. Landet er i moralsk og sosialt fritt fall, og det er lite igjen av den prakten som kjennetegnet Gustav 3. regjeringstid. En ung brud blir på sadistisk vis myrdet på bryllupsnatten. Ingen synes nevneverdig interessert i å bistå brudens mor med en oppklaring av drapet. I sin fortvilelse vender hun seg til den forsofne og enarmede krigsveteranen Mickel Cardell. Motvillig går han med på å hjelpe. På jakt etter morderen stiger antihelten Cardell på nytt ned i Stockholms brutale mørke. Dette er andre del av «Bellmann-noir» -triologien til Niklas Natt och Dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

1794

Den sengustavianske perioden er en yndet tid i svensk historieskrivning, men ikke alt var bedre før. Eksempelvis begynner denne historien da et arm- og benløst lik blir oppdages i søppelinnsjøen Fatburen i Sødermalm, der Stockholms befolkning kaster sitt avfall. I denne historiske krimromanen rulles mordgåten opp gjennom øynene til fire ulike fortellere. Blant annet den aldrende Cecil Winge, som trosser sin skrantende helse for å gjengjelde en gammel tjeneste og sier ja til å bistå Stockholmspolitiet. Fortellingen veksler hurtig fra borgerlig pomp og prakt til nedrig lidelse, i et Sverige ved terskelen til et moderne samfunn. Dette er forfatterens debut. Og ja – hans ekte navn. Romanen ble nominert til Årets bok da den utkom i Sverige. Omtalen e

1793

Den ugifte adelskvinna Christenze Kruckow blir skulda for trolldom og ma° flykta fra° Fyn til Nordjylland. I A°lborg finn ho seg til rette i krinsen rundt vakre Maren Kneppis, ei gruppe kvinner som arbeider og festar saman. Men snart blir Christenze innhenta av trolldomsryktet sitt og lyt innsja° at ikkje berre ho, men ogsa° dei nye venninnene hennar sta°r i fare for a° enda pa° ba°let. Den sentrale skuldinga mot Christenze rettar seg mot det magiske voksbarnet ho skal ha laga. Det er denne dokka som no tar ordet for a° fortelja om skjebnen til desse kvinnene. Voksbarnet er eit portrett av ein skjør fellesskap, eit innblikk i ein magisk kvardag og ei skremmeleg forteljing om ein hekseprosess basert pa° ei rekke verkelege hendingar fra° 1600-talets Nordjylland.

Voksbarnet

Radiovert Christine Steinmeyer mottar et brev fra en kvinne som sier hun vil ta sitt eget liv. Hun tror det er en dårlig spøk, men når en innringer til programmet hennes beskylder henne for å ikke ville hjelpe kvinnen, forstår hun at det er alvor. Snart skjer det en rekke vanskelige ting, og hun mister kontrollen over sitt eget liv. Samtidig mottar den sykemeldte kriminalbetjenten Martin Servaz en nøkkel til et hotellrom i posten. Rommet viser seg å være det samme som der en kunstner tok sitt eget liv et år tidligere. Noen ønsker å gi Servaz et oppdrag uten at hans overordnede får vite om det. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ikke slå av lyset

Auschwitz julen 1943. En Nazi-doktor, som samarbeider tett med den beryktede Josef Mengele, er funnet død i konsentrasjonsleiren under mystiske omstendigheter. Det er en jødisk gutt som finner liket. Etterforsker Hugo Fischer blir sendt til leiren for å undersøke saken. I konsentrasjonsleiren blir han møtt av en komplisert mordgåte, men også av kunnskapen om hva som egentlig foregår bak murene i Auschwitz. Han har hørt rykter om de forferdelige ugjerningene som foregår der, men ingenting kan forberede ham på det som skal møte ham i virkeligheten. Møtet med den jødiske gutten, en tvilling som er øremerket Mengeles unevnelige eksperimenter, fører til at Hugo Fishcer gjør opprør mot det umenneskelige. Nå må han bestemme seg for hvem han skal redde. Om han i det hele tatt skal redde noe.

Skygge i snøen

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år ni til no

Den kortaste historia om Tyskland

Seksten år gamle Cora er slave på en stor bomullsplantasje i Georgia i USA. Hverdagen hennes er preget av hardt arbeid, fornedrelser og angst for fysiske avstraffelser. Hun lever også med myten om moren Mabel, som klarte å flykte fra plantasjen. Så bestemmer Cora og vennen Caesar seg for å prøve det samme. De legger ut på en livsfarlig reise, mens den brutale slavefangeren Ridgeway puster dem i nakken. Cora og Caesar følger den myteomspunne underjordiske jernbanen nordover. Fra stat til stat, mot nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter mange hindringer på veien. Colson Whitehead har mottatt en rekke priser for denne romanen, blant annet Pulitzer-prisen 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den underjordiske jernbanen

Dette er første bind i trilogien "Bestialitetens historie", av mange regnet som Jens Bjørneboes hovedverk. ?Frihetens øyeblikk? (1966), ?Kruttårnet? (1969) og ?Stillheten? (1973) er tematisk beslektede romaner som kan leses hver for seg. Jeg-fortelleren i "Frihetens øyeblikk" er rettstjener i Heiligenberg, et lite fyrstedømme i Alpene. Etter mange år i landet Kaos har han funnet sin oppgave: Han skal skrive protokoller om menneskelig bestialitet og ondskap. Ondskapen i menneskelige handlinger gjennom Europas historie trer tydelig frem gjennom hans notater. Boken handler om hvordan mennesket er villig til å underkaste seg ideologier og begå grusomheter i sakens tjeneste, men den handler også om at vi har et valg.

Neste
Bok

Frihetens øyeblikk

Lignende bøker: