Alt bra? handler om Sofie Frøysaa og moren Ellen Frøysaa sitt møte med skolen og det psykiske helsevesenet når Sofie blir psykisk syk i tenårene. Sofie gikk fra å få toppkarakterer på ungdomsskolen til å bli en såkalt dropout-elev på videregående. Det handler om hvordan familiedynamikken endres når en i familien blir syk. Det handler om forventninger, frykt, dårlig samvittighet og skam. Og kanskje viktigst av alt: Om viktigheten av å bli tatt på alvor. Både den som er syk, og den som er nærmeste pårørende. Boka veksler mellom Sofie og Ellens perspektiv. Sofies tekster er i stor grad basert på dagboknotater fra hun var 16-18 år, og hun deler usensurert om hvordan det kan oppleves å falle utenfor. Ellen skriver nakent og ærlig om hvordan hun strever for å nå frem til Sofie. Om selvransakelse og tvil om hvordan være en god forelder for en ungdom som strever. Til sammen er det en ærlig og usensurert historie om ufrivillig skolefravær og tabubelagte psykiske lidelser.

En mors og datters historie om ufrivillig skolefravær, psykisk sykdom og det å være pårørende

Alt bra?

Feliz Navidad handler om å være kvinne midt i livet, utakknemlige tenåringsbarn, en svikefull ektemann og en mor som forsvinner. Ikke minst handler romanen om hvem vi blir når det virkelig røyner på. Saga og familien reiser til Spania med pinnekjøtt og håp om en perfekt julefeiring i kofferten. Allerede ved ankomst melder utfordringene seg. Var det riktig å ta med den demenssyke moren til utlandet, hvor selger de kålrabi i Spania og hva driver egentlig ektemannen med når han er ute på tur? Etter hvert som julaften nærmer seg, blir det klart for Saga at mangelen på kålrabi er hennes minste problem. Samtidig som hennes verden kollapser, stiller alle krav til navet i familiehjulet. Moren forstår ikke alltid hva som skjer, faren er stoisk, men sliten, og barna veksler mellom å være kontaktsøkende og misfornøyde. Selma Lønning Aarø har alltid skrevet morsomt og sårt om kvinner i samtiden. Slik er det også her, om det så dreier seg om hormonelle tenåringer, gryende tegn på overgangsalder eller demensens tragikomiske ringvirkninger. Men denne gangen er det vanskelig å vite når man skal le eller grine.

Feliz Navidad

Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser, helse og utvikling av sykdom? Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv sjelden tas hensyn til i behandlingsapparatet. Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse. I denne boken gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver han hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor, uten at de det gjelder får nødvendig hjelp i helsevesenet. Matés vei til et helhetlig liv handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I denne boken gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker.

Prisen vi betaler for skjult stress

Når kroppen sier nei

Menneskenes tidsalder på jorda, antropocen, nærmer seg slutten. Allikevel søker mennesker sammen og finner kjærlighet. I ni år har Manfred elsket Rikke. Og i tolv år har Rikke vært gift med Gunder. Hun elsker dem begge, og Manfred og Gunder tolererer hverandre. En dag tar Gunder med seg Manfred inn på arbeidsrommet sitt for å vise ham et brev. Det er fra Universitetssykehuset og er adressert til Rikke. Innholdet fører Manfred inn i en så dyp fortvilelse at menneskets undergang ikke lenger virker viktig. Gunder og Manfred må forholde seg til Rikke og til hverandre på en ny måte. Omtalen er utarbeidet av BS.

Roman fra antropocens slutt

Kjærlighet i endetid

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ett hjerteslag fra døden

Jeg er, jeg er, jeg er

Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre - de barnløse - takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre. Men er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?

Strak arm

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn? Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. «Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Neste
Bok

Fordelen med å være sensitiv

Lignende bøker: