Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? Tranene flyr mot sør er et varmt og dypt rørende portrett av et liv som både er helt vanlig og svært rikt.

Tranene flyr mot sør

Romanen skildrer hverdagslige hendelser og betraktninger etter et sykehusopphold. I dagbokform beskriver fortelleren sykdom- og hendelsesforløp, og skammen over å være avhengig av sine nærmeste som voksen. Samtidig reflekterer hun over hvorvidt et menneske kan endre seg, og om nye omgivelser kan være en måte å sette i gang nye måter å tenke på. Dette er Anne Helene Guddals fjerde utgivelse. Forfatteren berømmes gjerne for sin evne til å formulere politisk og samfunnsmessig kritikk gjennom den konkrete, personlige erfaringen som utgjør et utgangspunkt for hennes fiksjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nøkkerosene

Den norske billedkunstneren Sverre Bjertnæs har gjennom 25 års karriere reist rundt i Norge, Europa og USA og holdt utstillinger av egne verk, og samlet verk fra andre kunstnere han beundrer. Samtidig har han balansert kunsten med et vanskelig forhold til alkohol. I denne essaysamlingen tar han utgangspunkt i bilder han har samlet fra læremestere, venner og forbilder, for å dele historier fra eget liv. “Mine bilder” forteller en ærlig og sterk historie om kunstnerskap, vennskap, arbeidsfellesskap, og veien gjennom et tungt alkoholmisbruk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om kunst og alkoholisme : essays

Mine bilder

Agnar Heimlund har fått ein demenssjukdom. Ein dag høyrer han The Dubliners framføre ein song på radioen, og legg ut på ei mangfaldig reise. Undervegs kjem han med ein viktig bodskap: Ingen skal få kome og hevde at eg ikkje lenger kan tenkje kloke tankar. Eg kom ikkje heim før det vart natt er ein sår og surrealistisk roman som skildrar korleis livet ser ut når verda utanfor forsvinn meir og meir.

Eg kom ikkje heim før det vart natt

Alexander Fallos "Dopamin" er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder - og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?" Dopamin" er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

Mathea Martinsen rammes på sine gamle dager av en stor sorg og blir redd for å dø uten at noen skal vite at hun har levd. Mathea har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre opp gjennom livet. Nå finner hun frem brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Forfatteren debuterte med denne kritikerroste romanen, som også ble nominert til Bokhandlerprisen 2009.

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

My year of rest and relaxation

Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.

Stadig fortsetter jeg å leve

Den aldrende Åsta Cooper har bestandig fulgt sin engelske diplomatmann rundt i verden, men synes hun finner et større rom for utfoldelse da hun blir kjent med den førti år yngre Ane Knutsen. De bor begge i Warszawa. De diskuterer, leser romaner høyt for hverandre, går i museer. Så rammes Åsta av hjerneslag og mister tilgangen til det engelske språket, det språket mannen hennes snakker, og som har vært hennes eget i nesten et halvt århundre. Tilbake er bare barndommens norsk, fra en oppvekst i en helt annen tilværelse. Og en fortærende avhengighet av Ane for å bli forstått og oversatt til omgivelsene. Ett minutts stillhet er en roman om språk og identitet. Om litteratur og minner, og om hvorfor man av og til må presses til det ytterste før man er i stand til å huske de hendelsene man en gang reiste fra, men som likevel har formet et liv.

Neste
Bok

Ett minutts stillhet

Lignende bøker: