Kniven i ilden vant norske leseres hjerter i 2022. Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengsel i Pykeijä. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Kjæresten Mikko soner fremdeles i fengsel for deres forargelige samliv. Han vet ikke at Brita Caisa bærer barnet deres i magen. Hun drømmer om at Mikko skal bygge et hjem til dem, en tømmerpirtti. Han er ennå ikke løst fra ekteskapet med Gretha Lisa. Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.

Vestersand

Året er 1859, og Brita Cajsa Seipajærvi, forfatterens tippoldemor, spenner på seg skiene og går fra Finland til Norge. Hun er en vakker og sterk kvinne, og kan helbrede syke dyr og mennesker. Hun reiser fra gården hun vokste opp på og kirken der hun har måttet stå i tukt foran menigheten for omgang med en gift mann. Med de to barna sine er hun på vei til Bugøysnes, der broren hennes bor og de kan tjene godt på torskefisket.

Kniven i ilden

En ung mor på Grønland blir tvunget til å gi fra seg sine to minste barn av økonomiske årsaker. På midten av 1960-tallet ender de opp hos en dansk familie. I det nye hjemmet skal ikke fortiden deres diskuteres. De får ikke lov til å snakke morsmålet sitt, og hver gang Tabita sier at hun savner moren sin blir den nye moren hennes, Eva, rasende. Slik blir Tabita og Vitus frarøvet språket, kulturen, familien og hjemlandet sitt. Vitus er for liten til å skjønne hva som har blitt tatt fra dem, men mens mannen Berthel stilltiende ser på, vokser Tabitas raseri seg større og større. Romanen trekker paralleller til “det grønlandske eksperiment” der 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark i ett år for å lære seg “dannelse”. Flere av barna mistet kontakten med familien sin og ble adoptert bort eller plassert i et barnehjem i Nuuk på Grønland. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tabita

Denne episke familiehistorien begynner i Japan-okkupert Korea tidlig på 1900-tallet. Sunja, datter av den driftige Hoonie, blir gravid og forlates av elskeren. Sunja reiser til Japan for å føde barnet hun venter. Dette er starten på en fortelling om kamp, diskriminering, fattigdom, katastrofer og hardt arbeid som vil prege familien igjennom fire generasjoner: fra den store depresjonen til 80-tallet, fra Korea via Japan til USA. Gjennom et halvt århundre følger vi familiens forsøk på å slå røtter i et land der de, dypest sett, er uønsket. Forfatteren, Min Jin Lee, er advokat og skribent. Hennes debut Free food for millionaires fikk svært god mottakelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Pachinko

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

En historie om forventninger og løsrivelse

Min skam

Tatarkvinnen Zulejkha lever et hardt og utmattende liv. Fra morgen til kveld slaver hun i vei for ektemannen og svigermoren. De klandrer henne begge for at hun ikke har født en mannlig arving, kun fire jenter som døde som spedbarn. Men når kommunistmakten tar over får folket kjenne sovjetenes nådesløshet på kroppen. Zulejkhas mann motsetter seg tvangskollektiviseringen og blir skutt på stedet. Zulejkha blir sendt til Sibir, og det blir starten på en tilværelse preget av sult og iskalde vintre. Men hun opplever også samhold, frigjøring, menneskelig styrke og kjærlighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Zulejkha åpner øynene

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Frihetens øyeblikk

Abida Raja

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

Da Inga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp. Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen. Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

Neste
Bok

Dra ikke til havet

Lignende bøker: